Friheten ved å tilgi

Friheten i å Tilgi: En Reise med Bibelens Ord

Tilgivelse. Selve ordet kan føles lett for noen, og som en uoverkommelig byrde for andre. Vi lever i en verden hvor urett skjer, og hvor sårene fra andre menneskers feil – eller våre egne – kan føles tunge. Men midt i dette tilbyr Bibelen en radikal vei ut: Tilgivelse er ikke bare en fin tanke, men en frigjørende kraft som er helt sentral i den kristne troen.

Hva betyr det egentlig å tilgi, ifølge Bibelen? Det handler om å gi slipp på retten til å hevne seg eller holde nag mot den som har gjort oss urett. Det er en handling av nåde og barmhjertighet, som speiler den tilgivelsen vi selv har fått.

Guds Eksempel: Den Totale Tilgivelsen

Bibelen er krystallklar: Vår evne til å tilgi springer ut fra Guds ufattelige tilgivelse for oss. Dette er selve grunnlaget for evangeliet, og hvor vi finner kraften selv til å tilgi.

Se bare på disse mektige versene:

«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johannes 1:9)

Når vi vender oss til Gud og bekjenner våre feil, er Hans tilgivelse fullstendig. Han er ikke en regnskapsfører som teller våre feil; Han sletter dem helt. Profeten Mika beskriver det så vakkert:

«Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi... Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mikas bok 7:18-19)

Tenk deg det: Våre synder blir kastet i havets dyp – borte, glemt, og aldri hentet opp igjen. Dette er standarden for den tilgivelsen vi er kalt til å gi og motta. Det frigjør oss fra byrden av fortiden og lar oss leve i sann håp og glede.

Vårt ansvar: Tilgi hverandre

Men Bibelen stanser ikke der. Den viser at vårt forhold til Gud er uløselig knyttet til hvordan vi behandler våre medmennesker. Vår tilgivelse blir et speilbilde av Hans.

Jesus selv gjorde dette veldig tydelig. Når Peter spurte hvor mange ganger han skulle tilgi sin bror, svarte Jesus:

«Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!» (Matteus 18:21-22)

Dette er ikke et tall du skal telle til 490 ganger, men et uttrykk for ubegrenset tilgivelse. Det er et kall til å la tilgivelse være en kontinuerlig holdning i våre liv.

Den mest utfordrende sannheten er knyttet til bønnen vi alle kjenner:

«For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.» (Matteus 6:14-15)

Dette betyr at bitterhet og nag ikke bare skader relasjonen til den som gjorde oss urett, men at det bremser vår egen relasjon til Gud. Hvis vi holder fast på et ønske om hevn, knytter vi oss selv til smerten.

Tilgivelse er derfor ikke en følelse – det er en beslutning. Det er et valg om å la Gud ta seg av dommen, slik at du kan finne fred.

«Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» (Efeserne 4:32)

Tilgivelse frigjør deg. Den fjerner ikke alltid smerten fra det som har skjedd, og det betyr ikke at du må stole på personen igjen eller ha et forhold videre med personen, men det fjerner byrden av bitterhet fra ditt hjerte. Når du ikke har styrke til å tilgi, finn den hos Jesus Kristus.

Vi kan alle velge å slippe taket, stole på Guds rettferdighet, og vandre i den utrolige friheten som ligger i å tilgi og bli tilgitt.

Hva betyr "sytti ganger sju" for deg i ditt daglige liv? Del dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet nedenfor!